Alle som gifta seg, ville holde et så stort og gildt bryllup som mulig. Det skulle ikke være mangel på verken mat og drikke, eller på leik og dans. Disse slektsfestene varte gjerne 3-4 dager og gjorde slektsbanda sterke og knytta folket i grenda sammen med vennskapsband. Samværet var lyspunkt i en strevsom hverdag.

INVITASJONER.

Bedmannen.

Om lag 8 dager før bryllupet gikk bedmannen rundt i bygda og bad gjestene til bryllups. Bedmannen brukte faste uttrykksmåter og regler. Hver bedmann hadde sin måte å uttrykke seg på.

”Æ e ut og går med ei venleg innbydels ifrå Ola N. og Guru K. om at de vil vårå så snill å besøk dem på deres brøllopsdag, som e bestemt på førstkomande torsdag, og å møt i brøllopshuset på N. klokka ti om førmeddan – først å følli dem åt kjerkån som vitn’ på deres bruravielse og sea å følli dem te brøllopshuset og ta te takke med de gaver som fremberes av kjøken og kjeller – og sea ein skjenk og ein dram te manns. Og møt opp følgende dag klokka 10.”

(Sitert fra Inderøyboka, bind 1, del 2, side 109)

BRYLLUPET 

Når gjestene møtte opp i bryllupsgarden, ble de traktert med dram med ”biteti” til. Så var det kirkeferd.  Spillemannen spilte brurfolket ut, og han spilte dem inn ”som rette ektefolk” etterpå.

Ved bryllupsbordet satt kvinnene oppe langs veggene, og mannfolka satt på framsida av bordet. Brurfolket satt øverst for bordenden, men de satte seg sist. Spillemannen spilte når brur og brudgom gikk til bords, og han spilte også for hver rett som ble servert.

På bordet var det satt fram brød og smør, ost og gomme, og folk forsynte seg først av dette. Så bar forgangskona inn sodd i store fat, med kjøtt og poteter oppi. Den neste retten var fisk, enten som pudding kokt i spann, eller også saltfisk.

Etter bordsettet var det dans, og brudgommen dansa første dansen med brura. Senere dansa folk med hverandre etter faste regler for hvem som skulle danse med hvem.

STABBEDANS OG LEIK.

Etter at brurgrauten var servert andre kvelden i bryllupet, ble det ”stabbdans”. Da ble hoggestabben båret inn og plassert midt på golvet. Når spillemannen starta å spille, steg brur og brudgom opp på stabben. De fikk ei småkake mellom tennene. Denne kaka skulle brurfolket spise opp – fra hver sin ende. Dette ble kalt å ”bit’ mus”. Kanskje ble kaka spist med små ”musebitt”? I hvert fall måtte leppene møtes til slutt – til stor fornøyelse for alle. Etter på dansa brurfolket en dans og ga spillemannen ”spellpeng”. Etterpå sørga ungdommene for å få hverandre opp på stabben par etter par, helst de som en visste likte hverandre ekstra godt. Det ble mye moro av dette. Hvert par som hadde vært på stabben, skulle gi ”spellpeng” til spillemannen.

Andre leiker som ble brukt i bryllup, var ”tur-leiker” som ”Feiar”,  ”Ril” og ”Åttetur”. Ute var det leiker som ”Siste par ut, Kari og Knut”, ”Treddimann i vinden”, ”Blindbukk i ringen” o.a., eller de hoppa bukk, kappsprang, hoppa lengde og høyde. En annen populær leik var å slå ”rytteren av tremerra”. Da satt to personer mot hverandre på en stokk, kløp seg fast med beina og slo løs på hverandre med en høysekk.

De eldre spilte ofte kort utover kveldene, fortalte gode historier eller gjetta gåter.

Gåte: Det går ei bru over ei å. Itj (ikke) e hu råttin, og itj e hu rå, og itj e hu hyggji (hogd) på. Ka e det?

 (Svar: Regnbogen)

eTTER AT VI HADDE FORTALT OG TEGNA OM BRYLLUP PÅ DEN GAMLE GARDEN I
2 SKOLETIMER VAR DET PÅ TIDE Å PLANLEGGE BRYLLUPSFEST.

Planlegging

HVA MÅ VI GJØRE PÅ FORHÅND?

Be femteklassene til bryllupsfest.

Bedmann med muntlig og skriftlig bedregle. Ønske om sending. Lefser, skeiblakak og vaffel. Rømme og syltetøy. Smør.

Antrekk i gammel stil. Bunad for dem som har. Side stakker og svartbukser og kvitskjorter. Sjal og hatt.

Øve til bruramarsj og dans.

Koke gomme.

Skaffe grautkokere.

Avtale med kirkekontoret om bruk av kirketrappa.

Tinge spellmann.

       Bedmann og bedarregle, muntlig og skriftlig

       Kjymester og fegångskånnå

    Bruradreng

      Brurpyntere

       Spellmann, en eller flere

       Sendingstauser

       Gjester

       Prest

       Klokker

      Foreldre til brurfolket

       Kjellermester

       Skjenkemester

       Stallmester

       Gommkokere

       Kokker og hjelpere 

FORBEREDELSER DAGEN FØR:

dekke bord

pynte bord

pynte gymsal

pynte trapp ute

ordne bruraloftet (på scenen)

bord til brurstasen (krone, søljer, skaut)

2 stoler

2 brurkister m / utstyr

Ordne til grautkoking

bord

kokeplater

sleiver

auser

grautboller

salt

saftmugger

kopptuer

Ordne til mottak av sendingsmat

bord på scenen

papptallerkener

(skolemelka) hentes før servering

Ordne til bord for organisering av grautservering

papptallerkener

kopptuer

Ordne til bord for skjenking av gosup og saft

mugger med saft

ingefærøl

drikkebeger

brett med servietter

BRYLLUPSDAGEN.

Sendinger leveres når gjestene kommer om morgenen.

Kokker og tauser tar mot.

Velkomstord ved kjymestern.

Kjymester og fergångskånnå tar mot gjestene med ingefærøl og lefse.

Kjellermester, munnskjenkere og kokker og tauser hjelper til.

Brudene pyntes. Brudekoner og brudejenter.

Kjymesteren taler når brudene er pynta, og brudefølget skal stille opp.

Oppstilling til kirkeferd. Bestemt rekkefølge. Bruradreng roper opp etter "rang og stand". Marsj til kirketrappa. Alle stiller i halvsirkel. Presten står på trappa.

Vielse ved presten.

Kjymesteren gir ord om marsj tilbake til bryllupshuset.( Foregangskonene og kokkene går straks vigselen er over.)

Foregangskoner tar i mot ute, og kokker og tauser viser gjestene til setes.

Når alle er på plass, klappes eller spilles brurfolket inn. Brudgommene tar plass, og brudene får

konelinet på hodet.

Kjymesteren tar ordet og ønsker velkommen til bords.

Brudene bærer fram bruragrauten, kokker og tauser er med og serverer.

Det er bare kjymesteren som taler ved bordet.

Kjymesteren avslutter ved bordet, alle går ut til "kvil eller leik". Bordene ryddes ut.

Innringing til bruramarsj ved kjymesteren.

Bruravals. Dans.

Gaver til brurfolket. Kjymesteren tar mot og leser opp.

Stabbdans. "Bit mus". Eventuelle leiker.

Servering av sendingsmat.

avslutter kvelden.